Australia

Da er vi endelig hjemme igjen etter utrolige 5 måneder på reisefot. Vi har vært hjemme i to uker, men jeg må innrømme at jeg har hatt litt vanskelig for å skrive dette siste avsluttende innlegget og innse at jeg er hjemme til den vanlige hverdagen igjen.

Resten av oppholdet vårt på Hawaii ble brukt til stranda og shopping. Vi byttet hostel så vi møtte noen amerikanske gutter fra et universitet i Virginia som var med i en a capella gruppe så de sang på gata i Waikiki for å tjene penger. De var faktisk veldig gode. Honolulu er kanskje en av de peneste byene jeg har sett, det er rent og pent der og byen ligger ved vannet. Det ble ikke noen tur til de andre øyene eller Pearl Harbor(!). Tiden gikk så fort og plutselig rakk vi det ikke, men det var deilig å bare slappe av etter å ha flyttet på seg så mye. Jeg har mistet mobilen min i god Christine og Helene stil så da vi skulle stå opp for å rekke flyet som gikk 07.10 på morgenen regnet vi med mobilen til Helene. Vi hadde bestilt shuttlebus til 05.30. Neste morgen våkner jeg av en lettere hysterisk Helene. Mobilen hennes hadde ikke ringt og vi ante ikke hvor mye klokka var, men det var lyst ute. Vi vekte Ben, en av guttene på rommet og det viste seg at klokken var 06.10. Èn time til flyet gikk. Han ringte taxi og vi løp ned med tingene våre. Han tar seg god tid og begynner å spørre hvor vi er fra. Vi sier Norge og han begynner å snakke om vikinger. Vi blir rimelig irriterte og spør om han ikke kan kjøre litt fortere. Det tar seg opp på motorveien og på flyplassen løper jeg inn. Damen bak skranken sier vi har ca to minutter på oss til å sjekke inn bagasjen. Vi klarer ikke puste lettet ut før vi sitter på flyet og det tok en stund før vi kunne se humoren i det og le av det. I LA bodde vi i Hollywood som vi ikke likte noe særlig. Vi bare slappet av og så oss rundt, hadde bare en hel dag der så vi fikk ikke sett stort, men tok oss en tur på kino den siste kvelden. Reisen hjem tok 25 timer så vi var ganske slitne da vi ble møtt med norske flagg og melkesjokolade på Torp.

De siste fem månedene har vært helt fantastiske. Vi har møtt så mange flotte mennesker og opplevd så mye. Det er rart å tenke på at om et par måneder nå sitter jeg antageligvis på skolebenken et eller annet sted i Norge. Det har vært deilig med et friår fra skolen, men jeg merker at jeg savner å komme inn i litt rutine igjen.

Turen har forsåvidt ikke gått helt smertefritt for seg med innbrudd, bankkortsvindel. sykehusinnleggelse, mistet diverse transport, forlagt pass, lommebok og førerkort, manglende penger til kost og losji.. Men det har vært lærerike erfaringer(håper jeg da virkelig). Det har vært de fem beste månedene i mitt liv og jeg håper jeg får dratt på en lignende tur en gang til i livet. Men for nå er det tilbake til den norske hverdagen...

Vakre Hawaii<3

Hard Rock Cafè Honolulu

Guttene fra The Academical Village People

Det er ingen lett sak å pakke lenger

Da er vi endelig paa Hawaii, har vaert her et par dager naa og vi elsker det! Foerste dagen dro vi paa en rundtur rundt oya og naturen og strendene er fantastiske. Turen endte med solnedgang i havet paa Sunset Beach. Vi bor paa Waikiki, en del av Honolulu rett ved stranden. Den laveste maalte temperaturen paa Waikiki er 24 grader saa det er temmelig varmt her. Vi skal ta surfekurs en dag, noe vi burde ha gjort i Australia, og en tur til Pear Harbor maa vi jo ogsaa faa med oss. Amerikanerne er vennligere enn vi forestilte oss og aksenten er ikke saa ille her, bortsett fra turistene fra soerstatene. Fastfood kulturen er sterk her, og det er Starbucks og ABC stores med hawaianske suvenirer paa hvert hjoerne. Saa i gaar var middagen vaar KFC mens vi saa solnedgangen paa Waikiki, ikke saa verst

Paa Fiji hadde vi 3 netter paa fastlandet og 6 netter med oyhopping. Vi kom til Fiji uten noen anelse om hvor vi skulle. Hoppet helt tilfeldig av baaten paa Kuata og moette 6 herlige engelskmenn, Tim, Eric, Rochelle, Jess, Kiel og Matt. Bodde to netter paa Kuata foer vi dro opp til Korovou for en natt. Matt og Kiel ble igjen der, mens vi andre reiste ned til Sunset Waya og Bounty Island. Da vi kom til Sunset Waya hadde de overbooket saa Tim og Eric maatte sove i et telt paa stranda. Og akkurat den natta poeste det ned saa de fikk knapt sove. Vi fikk nesten ikke mat der saa det var rett i baren og kjope kjeks og potetgull for aa bli mette etterpaa. Det var utrolig trist aa si hade til de etter Bounty, vi hadde mye daarlig vaer, men det var alltid noe aa gjoere naar vi var saa mange. Vaeret var fint de siste dagene, det var veldig varmt. Vi laa paa en liten oy av en sandbanke omgitt av azurblaatt hav og korallrev og Helene sier "Det her er det verste jeg har vaert med paa". Det var vel en kombinasjon av den intense varmen og "drunkopoly", dykkeinstruktoerens versjon av monopol med alkohol kvelden foer. Fiji var fantastisk, menneskene og naturen var virkelig herlige.
Vi dro fra Fiji ti paa elleve soendag kveld og landet aatte soendag morgen paa Hawaii, saa paa grunn av datolinjen har vi faatt to soendager til aa slappe av. I morgen skal vi paa rundtur rundt Oahu og vi skal ogsaa ta surfekurs en dag, noe det er latterlig at vi aldri gjorde i Australia. Saa naa er det i overkant av to uker til vi er hjemme igjen, maa inroemme at det foeles veldig rart, man er vant til aa ha mennesker rundt seg hele tiden, men skal bli deilig aa sove i sin egen seng og ikke dele kjoekken og bad med vilt fremmede. For ikke aa snakke om at vi kan spise norsk melkesjokolade, brunost, kjottkaker, smaagodt, taco, grille... Jada, vi savner Norge litt<3

Naa er vi i Queenstown, en liten by mellom fjellene i New Zealand. De siste dagene har vaert ganske actionfylte. Helene hoppet i strikk paa verdens foerste bungy jump site paa soendag, men jeg sto over. Paa mandag vekker jeg Helene og sier jeg skal hoppe i fallskjerm og spoer om hun vil vaere med. I loepet av den neste timen er vi booket inn for skydive klokken ett. Vi tok en lett frokost paa subway med tanke paa at vi skal slippes ut av et fly 15 000 feet oppe i lufta, eller 4.5km. Dette innebaerer et frifall paa 65 sekunder foer fallskjermen utloeses. Det var virkelig fantastisk, en herlig foelese.
Vi var booket inn paa verdens 3.stoerste bungy jump i dag, 134 meter, men tok allikevel en tur ut i gaar etter fallskjermhoppingen. Jeg kan ikke si jeg fikk mye soevn i natt, det strider virkelig imot alle naturens prinsipper og all sunn fornuft og kaste seg ut fra en kabelbane og ned mot en elv festet i et tau. Vi hentet bildene vaare fra fallskjermhoppinga mens vi ventet paa bussen ut til bungy jumpen, og jeg tror ikke vi har hatt det saa goey paa hele turen. Vi satt bokstavelig talt aa hylte av latter mens taarene rant da vi fikk se de. Naar man faller i 200km/h ser man virkelig ikke bra ut. Jeg hadde det kjempegoey og gliste som bare det, og paa bildene nedenfor ser man hvorfor jeg vanligvis smiler med munnen igjen.
Vi ble saa kjoert lang opp i fjellene der vi skulle hoppe i strikk. Man hopper fra en liten plattform plassert midt mellom to fjell over en elv. Plattformen holdes oppe bare av kabler. Bare turen ut til plattformen var nervepirrende og naar man hoerer store, maskuline gutter banne som bare det fordi de er redde blir man ikke mye betrygget. Jeg trodde faktisk ikke at jeg kom til aa toerre aa hoppe, men joda, paa 1 stupte jeg ned i noe som saa ut som den sikre doed. Og det er det mest fantastiske jeg har gjoert i hele mitt liv. Adrenalinrushet man faar er bare ubeskrivelig. I morgen er vi booket inn paa et fjordcruise saa det blir litt roligere enn de siste dagene, foer vi flyr til Auckland paa torsdag og saa til Fiji paa fredag.

Da er vi endelig paa New Zealand. Kom hit paa onsdag, men det har ikke manglet paa problemer i det siste. Som nevnt paa forrige innlegg mistet vi jo flyet fra Cairns til Sydney. I motsetning til Europa stiger flybillettprisene her nede saa det var en dyr affaere aa komme seg paa neste fly. Saa hadde vi en natt i Sydney. Vi maatte stenge de australske bankkontene vaare, dette ventet jeg med til siste minutt saa jeg mistet bussen min til flyplassen. Fikk heldigvis plass paa neste buss. Helene var allerede paa flyplassen, men uten flybiletter. Saa setter vi oss paa Starbucks for aa ta en kaffe da Helene plutselig ikke finner passet. Tre kvarter til flyet gaar er vi rimelig stressa, til vi hoerer navnet hennes bli ropt opp paa callingen. Vi rekker akkurat aa boarde flyet foer de stenger gaten. Vel ombord paa flyet finner ikke Helene lommeboka si, den ble forlagt i stresset med aa finne passet. Hun hadde heldigvis ikke penger i den og fikk sperret kortene sine med en gang vi kom til Christchurch. Saa da har vi bare mine kort, og det morsomme er at magnetstripen paa visa kortet mitt ikke virker saa jeg bruker mastercardet og naar det er tomt setter pappa inn penger fra kontoen min i banken. Jeg kan ogsaa ta med visa kortet og passet og ta ut penger i banken, men den er jo ikke alltid aapen. Saa det er ganske tungvint. Men det har seg ogsaa saann at man kan bruke maks 5000 i uka paa mastercardet, selv om det er mer der. Dette var jo ikke vi klare over saa i gaar skulle vi ta ut penger. Vi gikk i banken, men visa kortet var tomt for penger og grensa for ukentlig bruk av mastercardet var overskredet. Vi trodde mastercardet foerst var tomt for penger, men det var det ikke. Saa vi sto der elleve paa kvelden, temmelig sultne og ute av stand til aa betale for oss for hostellet vi bodde paa. Vi fikk til slutt ringt mastercard og oekt kredittgrensen foer vi loep til naermeste bensinstasjon og hamstret mat. Saa dette har laert oss at vi alltid skal ha kontanter i reserve. Jeg hadde litt daarlig samvittighet for Helene som maatte sulte fordi jeg brukte vaare siste penger paa torsdag paa aa ta et par oel ute. Men det ordnet seg til slutt saa naa har vi tatt ut penger saa det holder for en stund.

Er for oyeblikket i Franz Josef, en liten by paa oestkysten av New Zealand. Har vel egentlig ikke gjort saa mye siden vi kom hit, har kjoert buss. Helene er for oyeblikket oppe paa en isbre. I morgen tenkte vi aa hoppe i strikk og mulignes hoppe i fallskjerm ogsaa, faar se hvor mye action vi orker paa en dag. Skal ta en lett frokost i hvert fall. Det er kaldt her, klaerne vi har brukt i Australia passer ikke helt inn her saa vi maa nok snart til innkjoep av ullundertoy da det er meldt sno i loepet av uka. Landskapet paa NZ er veldig likt Norge saa vi foeler oss litt hjemme her, men foretrekker varmen i Australia maa jeg inroemme. Saa vi ser virkelig frem til lettere klaer og varme paa Fiji om en uke=)

Vi kom til Cairns tidlig soendag morgen og hadde til tirsdag der. Paa soendag gikk vi rundt og saa oss omkring, Cairns er et backpackermekka! Jeg likte Airlie Beach mye bedre, det er egentlig ikke saa mye aa gjoere i Cairns, men et bra sted for utflukter. Halsen min er mye bedre, men maa fortsette paa antibiotika til jeg kommer hjem igjen. Paa mandag dro vi paa dagstur til The Great Barrier Reef. Vi snorklet og saa fisker i alle mulige farger. Ble ikke noe hai paa oss, litt skuffet for at vi ikke fikk se en reef shark engang, men vi hadde vel ikke likt oss saa godt hvis vi faktisk fikk se en. Naa er vi i Sydney og det er kaldt her. Cairns var kjempevarmt, her er det 16-17 grader og buksevaer. Sikkert varmere hjemme i Norge naa. Det var litt problematisk aa komme seg hit, vi tok litt feil av flytiden, trodde flyet gikk halv to, men det gikk faktisk elleve saa vi maatte kjoepe nye flybilletter. Saa naa har vi forsikret oss om at flyet til New Zealand i morgen gaar ti over fem og ikke tre saa ikke det skjer igjen. Har endelig faatt lagt inn litt bilder igjen, jeg og Helene tok masse undervannsbilder med et engangskamera, men har ikke faatt framkalt de enda

Etter Fraser Island tok vi nattbussen i 12 timer opp til Airlie Beach, en avslappet liten by med mer turister enn fastboende. Etter 4 cola og en powerade var det komplett umulig for meg aa sove saa jeg var rimelig troett da vi kom fram. Til tross for all turismen var Airlie et bra sted med god stemning, Mc Donalds og KFC. Man kan ikke bade i vannet paa grunn av stingers, men de hadde en lagune ved siden av stranda som var fantastisk. Dagene i Airlie ble for det meste brukt til aa slappe av ved lagunen og rusle rundt i byen. Onsdag til fredag var vi paa Whitsundays med en liten baat, 15 stykker med mannskap. Jeg har faatt halsbetennelse igjen for fjerde gang paa seks uker saa jeg var slapp og troett mesteparten av tiden, men det var en fantastisk tur. Er glad vi ikke dro paa en partybaat med 50-70 mennesker. Vi snorklet, solte oss og spiste herlig mat saa vi har blitt ganske bortskjemte. Vi besoekte Whitehaven Beach, den absolutt fineste stranda jeg noensinne har sett. De andre paa baaten var hyggelige, men hadde ikke en like bra gruppe som paa Fraser. Tilbake i Airlie gikk vi ut aa spiste middag foer vi paa loerdag tok nattbussen igjen opp til Cairns

Over og under: Eli Creek

Maheno Shipwreck

Over: Lake Wabby, under: Lake McKenzie

Da er vi endelig i Airlie Beach etter en tur paa Fraser Island. Vi ble satt sammen i grupper paa 11 og sendt ut paa verdens stoerste sandoey fra Rainbow Beach. Dette er jo perfekt for meg som hater aa ligge paa stranda fordi det er saa mye sand der. Gruppa vaar bestod av 4 norske, 2 svenske, 4 irske og 1 engelsk. Saa det var team scandinavia og team uk. Vi fikk en kort briefing og saa var det ut paa tur etter en liten tur innom bottleshopen som endte med endel alkohol. Fraser er beroemt for sine ferskvannssjoer med fantastisk klart vann og de var virkelig vakre. Vi var utrolig uheldige med vaeret, det regnet hele tiden og vi hadde sand overalt. For aa si det saann, jeg skal aldri sove i et telt Helene har satt opp igjen. Den siste natten vaakner jeg opp av at det striregner rett inn i teltet vaart fordi noen ikke klarte aa sette paa regntrekket ordentlig. Saa ganske troett og gjennomvaat loep jeg inn i bilen og sov der i stedet, mens stakkars Helene maatte sove i en liten vanndam. Tror ingen klaget da vi endelig satt paa fergen tilbake til fastlandet. Det var tre fantastiske dager, men sand, camping, regn, alkohol og bush toilet er en daarlig kombinasjon. Vel tilbake paa hostellet hadde vi avskjedsparty. Neste dag var det opp tidlig for aa sjekke ut halv ti og saa vente hele dagen paa aa ta nattbussen fra Rainbow Beach til Airlie Beach 14 timer paa natta. Bussen var fullstappet hele veien og etter 4 cola og en powerade fikk jo ikke jeg sove. Og et snorkeorkester uten like skal ogsaa nevnes her. Saa jeg ser virkelig fram til aa bare slappe av paa seiling paa Whitsundays naa.

Vi har booket turen vaar paa New Zealand naa og bestilt tur til Great Barrier Reef saa her skjer det noe hele tiden. Og vaeret her i Airlie Beach er herlig. Jeg og Helene spanderte paa oss en tur til frisoeren i dag ettersom jeg begynte aa bli skummelt lik Monica paa Barbados igjen. Man kan ikke bade i havet her paa grunn av stingers, men de har en herlig lagune ved siden av sjoen. Skal proeve aa faa lagt ut litt bilder i morgen

Da har endelig oyeblikket for aa forlate Surfers Paradise kommet. Jeg husker foerste gang jeg kom hit, jeg hatet stedet. Herregud, hva gjoer vi her? tenkte jeg. Men saa har vi hatt det saa mye goey med jentene og selv om det er superkommersielt saa maa jeg innroemme at jeg har blitt ganske glad i stedet. Det er en storby, men det foeles ikke saann. Saa det er litt trist aa reise herfra, men satser paa at vi faar to herlige uker paa veien opp til Cairns(det skal vel ikke nevnes at Cairns er 200mil med buss unna). Maatte sende hjem litt klaer og ting i dag for aa klare aa pakke sekken, men enda med fem kilo mindre saa er den temmelig full naa. Saa faar proeve aa ikke fylle den helt opp foer vi er hjemme, men tror vi kan glemme ryanairs bagasjegrense paa 15kg